Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Navn: Videregående opplæring og annen videregående utdanning
Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Årlig

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å dokumentere all utdanningsaktivitet for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå.

Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets statistikk.

Tall som viser ønske etter utdanningsprogram er basert på igangværende elever per 1. oktober koblet mot søkerfil per 15 juli. Utdanningsdirektoratets statistikk Førsteinntak til videregående opplæring gjelder utelukkende søkertall per 1. mars og per 15 juli, og viser hvilket tilbud søkerne har fått etter førsteinntaket. SSB publiserer også noen søkertall i KOSTRA. KOSTRA-indikatorene har en annen populasjon - søkere til elevplass (per 15. juli) som har blitt elev per 1. oktober.

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomføringsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED2011, tidligere ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Den ble revidert i 2011. Norge er forpliktet til å bruke ISCED2011 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne. F.o.m. statistikkåret 2015 er det også koblet på informasjon om ønske til utdanningsprogram per 15 juli.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI sentraldatabase som administreres av Waade information system på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå mottar kun informasjon om folkehøgskoleutdanninger på langkurs.

Forkurs for ingeniørutdanning rapporteres av database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Statistikken er basert på fulltelling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.

Datagrunnlaget for elever, lærlinger, lærekandidater og søkere i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI. Statistisk sentralbyrå henter nødvendig statistikk fra denne serveren.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot folkeregisteret for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret. I tillegg er det påkoblet informasjon om ønsker til utdanningsprogram basert på søkerfil per 15 juli.

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.